torsdag 19. mai 2011

Oliver på eventyr: Attack of the Ants

I dag skulle eg og Carita ut på en liten tur, været va jo så herlig!


Eg e alltid litt skeptisk når eg må i buret og inn i bilen, men eg blei nå med. Som regel e det jo någe kjekt me ska ut på... Og i dag va det virkelig det: Skjævelandsskogen!


Me prøve alltid å reise til steder der me kan gå uforstyrra, det e det kjekkeste både eg og Carita vett. Det har gått litt sport i det og me prøve å reise ut så ofte me kan, på den måten har me funne masse nye, kjekke områder me kan gå tur :)


Me surra rundt litt, Carita følge egentlig alltid bare itte meg, så får eg gå å lukte på alt det deilige eg finne i skogen. Me fant en ny sti i dag, men va temmelig skuffa når den tok oss rett ut på hovedveien. Dagen i dag skulle ikje brukes på trening, men eg prøve meg jo selvfølgelig alikevel. Har sett ett lite mønster i at dersom eg e ute å springe, og komme for langt vekk, kan eg springe alt eg kan tilbake igjen og sette meg på hennes venstre side. Då får eg som regel ALLTID godbit, og i dag va det leverbiter som suste ut av lommene hennes.. Herlig! Eg får na ikjetil å reagere kver gang då.. Av og til virke det som hu bare står der og ser på meg, men eg drive å teste ut noe nytt for tiden. Hvis eg vrir baken litt nærmere henne, så pleie hu å gi seg, og DÅ komme det mer godbiter flyvende. Hu har begynt å sei någe sånn som På plass når eg komme springende.. Usikker på ka det e hu snakke om, og ofte tar det meg litt tid å finne ut av hva hun vil. Hu snakke jo ikje akkurat mitt språk..

Videre på turen, mista hu der distre eieren min ein heil haug med leverbiter på bakken, de føyk overalt! "Hipp hurra!", tenkte eg, og gjorde en kjempe jobb med å hjelpe na med å rydde opp. Hu satt nå bare der på en stein og såg dum ut, men eg tror hu va veldig fornøyd med innsatsen min. Det e jo sjelden hu ikje e fornøyd med meg, så eg e heldig sånn sett.


Eneste ulempen med oppryddingsaksjonen, va at heile skogen va jo fyllt av maur (eg hadde visst glemt det fra i fjor).. Så, når eg hadde stått der og rydda som bare det, hadde eg jo maur på hele meg. Når eg va ferdig prøvde eg å hinte, for å få litt hjelp. Va liten bønn der, videre skulle me. Til slutt måtte eg hyle høgt og sette meg ner, de bite så hardt! (Ikje at det å sette seg va særlig lurt heller, då fikk eg de jo i rumpen og, men eg fikk i alle fall hjelp...). Stakkars Carita, eg skremte na skikkelig, og eg forstod det va ganske gale når hu løfta meg opp og begynte å lage babylyder til meg. Kan være hu bare blei skremt, for hu tok seg i det når hu fikk av alle maurene (en ganske stor jobb).


Konklusjonen va nok at Skjævelandsskogen funke om sommeren, men kun til tur (konstant bevegelse). Andre aktiviteter får holdes på andre områder. Alt i alt en bra tur, kan anbefales til andre firbente! Nå tar eg meg en velfortjent power nap i buret (eg va litt høge når eg kom tilbake, litt mye adrenalin, og då passe eg alltid på at ingen andre hunder går forbi huset vårt med å bjeffe på alle hunder og katter som e ute og går.).